Spekulasjoner om endringer i utbyttebeskatningen.

okt 5, 2015

Vi har klippet ut en artikkel fra vår bransjeorganisasjon, Regnskap Norge, hvor mulige endringer i utbyttebeskatning blir omtalt.  Det «spekuleres» i at det ligger et forslag i statsbudsjettet om at selskapsbeskatningen reduseres og at utbytte beskatningen økes.

Vi kommer ikke med annen konkret anbefaling enn at man leser artikkelen som er vedlagt.  Ønsker dere å diskuterer dette er der selvfølgelig velkommen til å ta kontakt.


Bør du ta ut ekstraordinært utbytte nå?

Statsbudsjettet fremlegges 7. oktober og mye tyder på at lovforslag på bakgrunn av Scheel-utvalget blir fremmet samtidig. Blir det reduksjoner i selskapsskattesatsen, og blir det skjerpet eierbeskatning?

Av adv. Per-Ole Hegdahl – Regnskap Norge

Enkelte aktører er ute og advarer mot at utbytteskatten kan tenkes økt fra dagens 27% til hele 41%. Det alene tilsier at det kan være lønnsomt å ta ut ekstraordinært utbytte nå, for på denne måten å unngå en eventuell skjerpet beskatning av utbytte frem i tid. Det er jo slik at dersom lovgiver innfører økt beskatning av inntekter eller gevinster som skattyter kan tilpasse seg i tiden mellom forslaget fremlegges til det vedtas, er det ikke uvanlig at det samtidig foreslås at endringen skal gjelde fra forslaget er offentliggjort. På denne måten setter lovgiver en effektiv stopper for skattetilpasninger.

Hva gjelder opplysningene om at utbytteskatten vil kunne økes fra 27% til 41%, er det for så vidt korrekt. Men Scheel-utvalget foreslår i sitt proveny-nøytrale forslag samtidig at skattesatsen for selskapsinntekt skal reduseres til 20%. På denne måten blir den totale effekten av eventuelle endringer mindre enn forskjellene mellom 27% og 41% skulle tilsi.

Et eksempel kan illustrere det hele:

Overskudd i AS = 100. Med dagens selskapsskattesats på 27%, vil overskudd som kan utbetales som utbytte være 73. Dette utbytte på 73 beskattes med 27% og innebærer at aksjonæren kan få utbetalt 53,3. Det gir en samlet skattesats på aksjeselskapet og aksjonæren sett under ett på 46,7%. Endres selskapsskattesatsen til 20% vil overskuddet som kan utbetales økes til 80. En noe høyere skattesats på utbytte alene, vil da ikke nødvendigvis innebære at overskuddet som aksjonæren mottar blir lavere etter skatt. Dette fordi en lavere selskapsskatt for aksjeselskapet gir muligheter for å utbetale mer i utbytte til aksjonærene.

Vi i Regnskap Norge ønsker ikke å spekulere på hva som kommer i Statsbudsjettet, men ut fra de politiske signalene vi har mottatt synes det ikke særlig aktuelt å redusere selskapsskatten til 20%. En reduksjon på 2% til 3% derimot synes mer aktuelt. Da vil selskapsskatten eventuelt reduseres fra dagens 27% til 24% eller 25%.

Det store spørsmålet, dersom regjeringen foreslår å redusere selskapsskatten, er om de samtidig vil redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Dersom de også reduserer denne satsen må noe av provenytapet tas igjen, trolig ved at flere må betale mer i skatt i form av toppskatt. Dette kan i følge Scheel-utvalget gjennomføres ved at innslagspunktet for når personer skal betale toppskatt blir lavere, og trinnene blir flere. Og økes toppskatten på lønnsinntekter må utbytteskatten trolig også økes, hvis ikke risikerer man å tilrettelegge for at eneaksjonærer tar ut utbytter istedenfor å ta ut lønn.

Slik vi ser det er det stor usikkerhet om hva som kommer av regelendringer og skattesatser i Statsbudsjettet. Likevel vil det være oppsiktsvekkende om en blå-blå regjering går inn for å øke utbytteskatten. I tillegg har Scheel-utvalget foreslått av det innføres overgangsregler som «beskytter» den opparbeide egenkapitalen fra en økning i utbytteskatten. Så får vi krysse fingrene for at endringer i regelverket gir redusert skattetrykk for de næringsdrivende. I motsatt fall vil Regnskap Norge i det minste si klart i fra.